Generelt

Helsepersonell plikter etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) å undersøke eller intervjue en pasient og gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for å kunne vurdere rettigheter og plikter etter folketrygdloven. For dette arbeidet ytes godtgjørelse etter fastsatte takster, som fremgår at dette vedlegget: Vedlegg 1 til § 21-4.

Plikten til å gi erklæringer og uttalelser omfatter både offentlige og privatpraktiserende helsepersonell. De som blir pålagt å gi erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre dette uten hinder av taushetsplikt. Plikten til å gi erklæringer og uttalelser gjelder uten hensyn til om behandleren har hatt stønadsmottakeren som pasient fra før.

Vedlegg 1 til § 21-4 er uttømmende. Det betyr at dersom blankett/erklæring ikke fremkommer av dette vedlegget, honoreres det ikke etter L-takstsystemet.

Behandler skal benytte takstene som er fastsatt for den enkelte blankett/erklæring. Dersom NAV ber spesialist om å fylle ut/avgi erklæring i tilknytning til spesifiserte blanketter skal spesialist benytte takstene som er fastsatt for den enkelte blankett. Taksten omfatter vanlig undersøkelse, porto og skrivehjelp og kan ikke kombineres med konsultasjonstakst eller særtakster etter at pasienten er utredet. Dersom pasienten ikke er ferdig utredet, og utfylling av blankett/erklæring krever ytterligere undersøkelse, kan behandleren kreve takst for konsultasjon. Omkostninger til fakturering/fakturagebyr dekkes ikke.

Regninger for erklæringer skal betales innen de samme frister som gjelder for de øvrige legeregninger og må fremsettes innen 6 måneder etter at kravet tidligst kunne vært satt frem. Behandlere som har avtale om direkte oppgjør med Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) sender krav om oppgjør for erklæringer til HELFO. Dersom behandleren ikke har avtale om direkte oppgjør, skal regningen sendes den NAV-enheten som har bedt om erklæringen. Takstene kan også benyttes av behandler uten avtale om rett til refusjon fra folketrygden.

Det er en forutsetning for å kreve honorar for utfylt erklæring at blankettene er fullstendig utfylt. Dette gjelder både bruk av korrekt blankett, samt kvaliteten på opplysningene i erklæringen. Det kan ikke kreves nytt honorar dersom behandler må skrive ny erklæring i tilfelle der den første erklæringen returneres fordi den ikke er fullstendig utfylt eller mangler opplysninger.

Svartiden bør normalt ikke overstige 3 uker for erklæringer som ikke krever egen undersøkelse av pasienten og 6 uker for erklæringer som krever slik undersøkelse. Hvis erklæring ikke kan leveres innenfor denne tidsrammen, må behandleren avtale annen leveringstid med NAV.

Takstene kan i hovedsak utløses av lege, med mindre det fremkommer noe annet under den enkelte takst.

For ytterligere beskrivelser av hver enkelt takst, vises det til rundskrivet til folketrygdloven § 21-4 andre ledd.

Erklæringer og uttalelser ifm. Vurdering av arbeidsuførhet

Takster knyttet til erklæringer og uttalelser i forbindelse med vurdering av arbeidsuførhet på grunn av sykdom, skade eller lyte, herunder funksjonsvurderinger og oppfølging mot arbeid, ff. Folketrygdloven kap. 8 (Sykepenger), kap. 11 (Arbeidsavklaringspenger) og kap. 12 (Uføretrygd).

Møter med NAV

Med møter her omfattes dialogmøter iht. arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd og folketrygdloven § 8-7 a. Kurs arrangert av NAV gis det ikke honorar for.

Hjelpemidler

Takster knyttet til legeerklæringer og søknader ifm. stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet, jf. folketrygdloven kap. 10.

Hjelpestønad og grunnstønad

Takster knyttet til legeerklæringer og søknader ifm. hjelpestønad og grunnstønad, jf. folketrygdloven kap. 6.

Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Takster knyttet til legeerklæringer og søknader ifm. stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom, jf. folketrygdloven kap. 9.

Yrkesskade/yrkessykdom

Takster knyttet til legeerklæringer og søknader ifm. yrkesskade og yrkessykdom, jf. folketrygdloven kap. 13.

Del I Generelle bestemmelser

Del II Allmennleger

Del III. Spesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene

Del IV Honorartakster og tilskudd til fellesmål

DEL V Felles mål for tjenester og løsninger

I Generelt

Formålet med å utlevere/innhente helseopplysninger er å gi selskapet et forsvarlig og objektivt grunnlag for vurdering av søknad om forsikring eller av de erstatningsmessige konsekvenser etter en ulykke eller sykdom.

Selskapet og legen skal påse at det ikke utleveres opplysninger fremkommet ved prediktiv eller presymptomatisk genetisk testing i strid med bioteknologilovens § 5-8, samt at helseopplysninger om identifiserbar tredjeperson verken utbes eller utleveres.

II Krav til erklæringer

1. Innhenting av helseopplysninger i form av legeerklæring skal normalt skje etter pasientens skriftlige samtykke. Kopi av samtykke skal vedlegges forespørselen om erklæring. Det kan gjøres unntak fra skriftlighetskravet dersom det er nødvendig for å beskytte pasientens vitale interesser, og pasienten ikke er i stand til å bekrefte samtykket skriftlig. Ved bruk av elektronisk samtykke foreligger ikke slikt skriftlig samtykke. Forsikringsselskapet skal også i disse tilfellene dokumentere at samtykket er gitt.

   Følgende krav må minst være oppfylt:

   1. Bekreftelse av at kunden har avgitt elektronisk fullmakt, med forsikringsselskapets garanti for at fullmakt er gitt

   2. Beskrivelse av omfanget av fullmakten

   3. Dato for når fullmakten er gitt

      Ved tvist om fullmakt fra kunden er gitt, skal forsikringsselskapet fremskaffe original dokumentasjon.

2. Legeerklæringene skal tilfredsstille de krav som er satt i helsepersonelloven og Legeforeningens etiske regler. Erklæringen skal gi en forsvarlig og objektiv beskrivelse og vurdering av de forhold erklæringen omhandler, samt redegjøre for de opplysninger som er lagt til grunn for vurderingen. Erklæringen skal inneholde de vurderinger og opplysninger legen sitter inne med, og som vedkommende forstår vil ha relevans for saken. Ved tegning av forsikring kan selskapet ikke be om helseopplysninger som ligger mer enn ti år tilbake i tid.

3. For å gjøre honoreringen forutsigbar, skal skjemanummer eller honorarsats i størst mulig grad fremgå av forespørselen fra forsikringsselskapet.

4. Svartiden skal normalt ikke overstige 3 uker for erklæringer som ikke omfatter egen legeundersøkelse av pasienten, og 5-6 uker for skjemaer som krever slik undersøkelse. Med svartid forstås tiden fra poststemplet dato for selskapets henvendelse til poststemplet dato for legens svar.

5. Honorar fra selskapet skal normalt være utbetalt innen 3 uker fra dato for mottatt skjema.

6. Dersom det foreligger standard skjema, kan legen velge å benytte dette i besvarelsen. Leger som har EPJ system, skal ellers gi erklæringer i standard brevformat fra dette systemet. Svarene nummereres i samsvar med spørsmålsnummereringen i forsikringsselskapets forespørsel.

7. Det kan angis spesielle kvalitetskrav for hvert enkelt skjema/oppdrag. Det partssammensatte fagutvalget kan utarbeide nærmere normer og evt. standarder for dette.

8. Den norske legeforening og dens berørte yrkesforeninger forplikter seg til aktivt å medvirke til at den kvalitets- og standardforbedring av legeerklæringene som avtalen forutsetter, blir realisert.

III Særlig om utlevering av pasientjournal

1. Innhenting av helseopplysninger i form av hele eller deler av pasientjournal skal bare skje på grunnlag av pasientens samtykke.

2. Tegning av forsikring skjer på bakgrunn av pasientens egenerklæring. Ved behov for utfyllende dokumentasjon kan selskapet be om særskilt legeerklæring. Det er ikke adgang for selskapet til å be om pasientjournal ved tegning, med mindre det foreligger konkret mistanke om at pasienten eller legen holder opplysninger tilbake. I slike tilfeller kan selskapet be om nødvendige og relevante utdrag fra pasientjournalen, jf. punkt 5.

3. Ved saksbehandling i forbindelse med oppgjør kan selskapet be om særskilt legeerklæring og relevante deler av akuttnotater knyttet til den aktuelle skadehendelsen dersom det foreligger behov for dokumentasjon av helseopplysninger, forutsatt at pasienten har gitt samtykke på fullmaktskjema.

4. Ved behov for ytterligere informasjon eller presiseringer skal også dette som hovedregel skje ved innhenting av ytterligere legeerklæring. I spesielt kompliserte oppgjørssaker kan selskapet i tillegg be om nødvendige og relevante utdrag fra pasientjournalen. Det skal spesifiseres hva slags opplysninger som er nødvendige og relevante, og aktuelt tidsrom. Legen foretar vurderingen av hva som er nødvendig på bakgrunn av selskapets spesifikasjon.

5. I spesielt kompliserte oppgjørssaker, der det ikke er mulig å gjøre en forsvarlig vurdering av årsaken til personskaden/sykdommen og/eller de medisinske/ervervsmessige konsekvenser av ulykken/sykdommen uten ytterligere dokumentasjon, kan selskapet etter nytt samtykke fra kunden be om uredigert kopi av pasientjournalen. Også i tilfeller der det foreligger konkret mistanke om at lege eller pasient holder opplysninger tilbake, kan det bes om uredigert kopi av pasientjournalen, forutsatt at dette er dekket av fullmakt.

6. Det er som hovedregel ikke anledning til å kreve utlevert hele eller deler av pasientjournal uten at det er bedt om legeerklæring vedrørende de aktuelle problemstillinger. Unntak kan gjøres i særlig kompliserte saker der det tidlig i saksbehandlingen er åpenbart at det er nødvendig å innhente hele eller deler av pasientjournal. Forsikringsselskapet skal begrunne henvendelser etter denne unntaksbestemmelsen.

7. Dersom hele eller deler av uredigert pasientjournal skal utleveres, sendes denne selskapets lege, med mindre selskapet ikke har lege knyttet til seg.

8. Selskapet skal føre statistikk over omfanget av innhenting av hele eller deler av uredigert pasientjournal.

IV Veiledende honorarer

Honorarsatsene under punkt 1 gjelder for arbeid som i omfang tilsvarer skjemaer fra Nemnda for helsebedømmelse (LU-skjema) eller tilsvarende skjema. Dette gjelder uavhengig av om slikt skjema benyttes, eller henvendelsen kommer som spørsmål eller forespørsel om erklæring, se tidsangivelse i oversikten overfor. Dersom forsikringsselskapenes spørsmål innebærer arbeid som i omfang klart overstiger dette, forutsettes at det på forhånd avtales særskilt honorar.

Inkludert i honorarsatsen i 1.1. er prøver i samme omfang som følger av skjema (LU-skjema) for legeundersøkelse ved tegning av forsikring utarbeidet av Nemnden for helsevurdering, se vedlegg 1.

Eventuelt fakturagebyr kommer i tillegg, og honoreres med inntil kr 65 (dette gjelder også om fakturering er overlatt til andre).

V Avtalens varighet og regulering

Avtalen gjelder fra 1. juli 2023 til 30.juni 2025. Partene vil revidere honorarsatsene pr 1. juli 2024 i tråd med inntektskomponenten i normaltariffoppgjøret. 

Med mindre avtalen er sagt opp av en av partene minst 3 måneder før utløpsdato, fornyes avtalen per 1. juli for ett år av gangen.

I Generelt

Denne avtalen er inngått mellom SPK og Den norske legeforening. Den regulerer innhenting av helseopplysninger og fastsetter størrelsen på honorarsatsene. Formålet med å innhente helseopplysninger er å gi Statens pensjonskasse (heretter SPK) et forsvarlig og objektivt grunnlag for vurdering av pensjons- og erstatningsmessige konsekvenser etter en ulykke eller sykdom.

Partene er inneforstått med at ovennevnte retningslinjer kan kreves endret dersom ny lovgivning gir grunnlag for det.

SPK og legen skal påse at det ikke utleveres opplysninger fremkommet ved prediktiv eller presymptomatisk genetisk testing i strid med bioteknologilovens § 5-8, samt at helseopplysninger om identifiserbar tredjeperson verken utbes eller utleveres.

II Krav til erklæringer

SPK er underlagt lov om Statens pensjonskasse. Rett til innhenting av helseopplysninger følger av lovens § 30 og § 45. I de tilfeller det ikke følger av hjemmel i lov, skal innhenting av helseopplysninger skje etter skadelidte/medlemmets samtykke.

Legeerklæringene skal tilfredsstille de krav som er satt i helsepersonelloven og Legeforeningens etiske regler. Erklæringen skal gi en forsvarlig og objektiv beskrivelse og vurdering av de forhold erklæringen omhandler, samt redegjøre for de opplysninger som er lagt til grunn for vurderingen. Erklæringen skal inneholde de vurderinger og opplysninger legen sitter inne med, og som vedkommende forstår vil ha relevans for saken.

Svartiden skal normalt ikke overstige 3 uker for erklæringer som ikke omfatter egen legeundersøkelse av pasienten, og 5-6 uker for skjemaer som krever slik undersøkelse. Honorar fra SPK skal normalt være utbetalt innen 3 uker fra dato for mottatt skjema.

Frem til det foreligger standard skjema innarbeidet i legens journalsystem kan legen velge å gi erklæringer i standard brevformat fra journalsystemet. Svarene nummereres i samsvar med spørsmålsnummereringen i SPKs forespørsel.

Den norske legeforening og dens berørte yrkesforeninger forplikter seg til aktivt å medvirke til at den kvalitets- og standardforbedring av legeerklæringene som avtalen forutsetter, blir realisert.

III Særlig om utlevering av pasientjournal

SPK har hjemmel i lov om Statens pensjonskasse § 45 til å innhente helseopplysninger i form av spesifeserte eller redigerte utdrag av pasientjournal.

Ved saksbehandling i forbindelse med oppgjør kan SPK be om særskilt legeerklæring og relevante deler av akuttnotater knyttet til den aktuelle skadehendelsen dersom det foreligger behov for dokumentasjon av helseopplysninger.

Ved behov kan SPK be om nødvendige og relevante utdrag fra pasientjournalen. Det skal spesifiseres hva slags opplysninger som er nødvendige og relevante, og aktuelt tidsrom. Legen foretar vurderingen av hva som er nødvendig på bakgrunn av SPKs spesifikasjon.

I spesielt kompliserte oppgjørssaker, der det ikke er mulig å gjøre en forsvarlig vurdering av årsaken til personskaden/sykdommen og/eller de medisinske/ervervsmessige konsekvenser av ulykken/sykdommen uten ytterligere dokumentasjon, kan SPK be om uredigert kopi av pasientjournalen. Også i tilfeller der det foreligger konkret mistanke om at lege eller pasient holder opplysninger tilbake, kan det bes om uredigert kopi av pasientjournalen, forutsatt at dette er dekket av fullmakt.

Det er ikke anledning til å kreve utlevert hele eller deler av pasientjournal uten at det er bedt om legeerklæring vedrørende de aktuelle problemstillinger.

Dersom hele eller deler av uredigert pasientjournal skal utleveres, sendes denne selskapets lege med mindre enheten ikke har lege knyttet til seg.

SPK skal føre statistikk over omfanget av innhenting av helseopplysninger fra pasientjournal.

IV Veiledende honorarer

For leger som har direkte oppgjør med Helfo, skal honoreringen skje fra Helfo via EPJ-systemet. Oppgjøret kommer som en del av det øvrige oppgjøret fra Helfo. Kodene som identifiserer riktig takst, starter med «SPK…». Krav om refusjon kan ikke settes ut til tredjepart regnskapsførere.

Leger som ikke har direkte oppgjør med Helfo, kan sende SPK faktura med påtegning om at legen ikke har direkte oppgjør med Helfo.

Faktura sendes på standard elektronisk handelsformat (EHF). Pasientens identitet og SPKs referansenummer skal fremgå klart av fakturaen.

IV Avtalens varighet og regulering

Avtalen gjelder fra 1. september 2023 til 30. juni 2025. Med mindre avtalen er sagt opp av en av partene minst 3 måneder før utløpsdato, fornyes automatisk avtalen per 1. juli for ett år av gangen.

1. Oversikt over systemer for prisfastsetting for attester og erklæringer

Refusjonsordningene i Normaltariffen gjelder med noen unntak bare behandling av personer for sykdom, skade eller lyte. Normaltariffens takster dekker i prinsippet aldri legens honorar for attestutstedelser.

Enkelte ganger må informasjon avgis vederlagsfritt. Dette kan gjelde utlevering av hele eller deler av pasientjournalen til f.eks Helsetilsynet eller NAV i forbindelse med kontroll (under forutsetning av at dette er nødvendig informasjon jf. legens taushetsplikt). Slike uttalelser er ikke å forstå som erklæring/attest.

Det er forskjellige systemer for godtgjøring av arbeidet med attester og erklæringer:

1. Attester til NAV, hvor honoraret er fastsatt ensidig av Staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet (det såkalte L-takst systemet).

2. Attester til forsikringsselskap, hvor veiledende honorar er avtalt i forhandlinger mellom Finans Norge (FNO) og Legeforeningen.

3. Attester til Statens Pensjonskasse hvor veiledende honorar er avtalt i forhandlinger mellom Statens Pensjonskasse (SPK) og Legeforeningen.

4. Andre sakkyndigerklæringer til det offentlige, for eks. til barnevern og i straffesaker. I straffesaker skal salærforskriften legges til grunn, enten stykkprissatsene der slike er fastsatt, eller den generelle satsen, pt. 965 kroner pr. time. I barnevernsaker er det fastslått av Barne- og likestillingsdepartementet at salærforskriftens generelle timesats skal legges til grunn dersom avgivelse av opplysninger til barnevernet krever en bearbeiding fra legens side.

2. Når det ikke finnes bindende satser – krav til prisopplysning

Næringsdrivende leger er avhengig av godtgjøring fra oppdragsgiver også for attester og erklæringer som faller utenfor disse gruppene. Dette kan være for eksempel pasienten selv, arbeidsgiver eller offentlige instanser.

Honorar for forebyggende arbeid

Veiledende takster for legetjeneste ved idretts-arrangement