Innledning

Når jeg skrev innledningen til fjorårets normaltariffhefte skrev jeg at rekruttering til fastlegeordningen hadde vært det sentrale tema for Legeforeningen i forhandlingene. Vi fikk til en styrking av avbrudds-ytelsen i SOP, men våre advarsler om en forestående rekrutteringskrise ble ikke tatt på alvor. Fra høsten 2017 ble det klart for media og kommunene at en dyp og alvorlig rekrutteringskrise var et faktum. En rekrutteringskrise som har oppstått som en følge av økt oppgaveportefølje, økt arbeidsbelastning og manglende finansiering over flere år. Samhandlingsreform og endret fastlegeforskrift er blant de viktige hendelsene som ikke har blitt fulgt opp med hverken finansiering eller annen tilrettelegging. Helse-direktoratets tidsbruksundersøkelse viser at fastlegene i snitt utvidet sin arbeidsuke med syv timer siden 2014 uten at dette er kompensert økonomisk. Økningen i arbeidstid tilsvarer 685 fastlegeårsverk. Alt dette gjorde at vi gikk til årets forhandlinger med forventninger til at motparten hadde forstått at det måtte gjøres noe allerede i år og at dette var stedet å ta det opp.

Normaltarifforhandlingene er arenaen der partene diskuterer nettopp finansiering og økonomiske vilkår. Vi gikk inn i årets forhandlinger med en ambisjon om å få til en styrking av fastlegeordningen som kan stabilisere ordningen inntil andre virkemidler kan komme på plass. Vi forventet handlekraft også fra motparten, men statens tilbud gjenspeilte ikke alvoret i situasjonen. Etter krevende forhandlinger lød statens siste tilbud på 100 millioner kroner til styrking av basistilskuddet uten noen forpliktelser for videre opptrapping eller andre konkrete løfter. Det ble i stedet vist til pågående prosesser – blant annet evalueringen som skal ferdigstilles i 2020. Legeforeningen så ingen andre muligheter enn å bryte forhandlingene.

Normaltariffen fastsettes formelt sett i en forskrift, og er ikke en sentral tariffavtale med streikerett eller andre formelle løsninger ved uenighet. Bruddet i forhandlingene vil likevel få andre konsekvenser. Legeforeningen har, i samarbeid med Allmennlegeforeningen, lenge jobbet med en plan for aktuelle tiltak, og er godt forberedt.

Etter bruddet har staten fastsatt ny forskrift med takstendringer. Det innebærer at Legeforeningen ikke har vært involvert i justeringen av takstene i normaltariffen som framkommer i dette heftet. Juster-ingen er basert på økonomien som forelå i statens siste tilbud på 2,8 pst inntektsøkning og 2,9 pst i kostnadskompensasjon. Totalt gir dette en økning på 3,8 pst per dato for fastlegene og 4,1 pst for -avtalespesialistene. Datotilleggene er forskjellig på grunn av ulikt overheng fra 2017. Basistilskuddet er økt med 100 mill. kroner i tillegg til den ordinære økningen med 3,8 pst. Det er også innpasset en egenandelsøkning på 1,8 pst. som Stortinget vedtok i fjor.


Med vennlig hilsen

Marit Hermansen

President, Den norske legeforening