Normaltariffen

§ 1

Det ytes stønad dersom lege er søkt for sykdom eller mistanke om sykdom, for skade eller lyte, for veiledning i familieplanlegging, ved svangerskap og ved fødsel. Det ytes ikke stønad til kosmetiske inngrep som ikke er overveiende medisinsk indisert.

Det samme gjelder ved påregnelige følgetilstander etter slike inngrep.

Det ytes også stønad i forbindelse med cervixcytologiske undersøkelser som utføres etter innkalling som ledd i et fastsatt screeningprogram.

§ 2

1. Utgifter til legehjelp hos allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist dekkes etter takstene i kapittel II. Stønad ytes selv om lege fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge, ikke har norsk lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.

2. (Opphevet)

3. Når lege, herunder turnuslege, mottar lønn fra kommunen for pasientbehandling i kontorpraksis eller ved legevakt, utbetales stønaden til kommunen. Det samme gjelder for stønad til svangerskapskontroller og veiledning i familieplanlegging som utføres av lege ansatt i helsestasjon.

4. Det ytes ikke stønad til legehjelp som utføres av en bedriftslege i den fastsatte arbeidstiden. Utgifter til laboratorieprøver og røntgenundersøkelser som bedriftslegen rekvirerer fra utenforstående laboratorie- og røntgenvirksomhet, dekkes likevel ved konkret mistanke om sykdom.

5. For å kunne kreve spesialisttakster merker med stjerne (asterisk) er det en forutsetning at legen har inngått driftsavtale med regionalt helseforetak. Lege i spesialistutdanning i utdanningens andre og tredje del som utfører pasientbehandling hos lege som har individuell driftsavtale med regionalt helseforetak kan også kreve spesialisttakster merket med stjerne.

6. Medlemmets egenandeler/egenbetalinger for å oppsøke lege er uttømmende regulert i forskriften, jf. kap.II. Leger er forhindret fra selv å kreve, eller inngå avtaler som innebærer, pasientfinansiering av administrative systemer som betalingstjenester, timebestillingssystemer og lignende. Dersom pasienten ønsker å motta faktura, kan det avkreves et fakturagebyr. Fakturagebyret skal ikke overstige kostnadene ved faktureringen.

7. For å kunne kreve tilleggstakster for spesialister i allmennmedisin (takstene 2cdd, 2dd, 2dk, 11dd, 11dk og 14d) er det et vilkår at legen i løpet av de siste fem år har fått godkjenning som spesialist eller fått godkjent etterutdanningsprogram i allmennmedisin i Norge. Perioden for å kunne kreve tilleggstakstene forlenges uten søknad for alle spesialister i allmennmedisin som hadde en løpende tilleggstakstperiode per 1. mars 2020. Perioden forlenges med ett år fra sluttdato som forelå per 1. mars 2020. I tillegg forlenges tilleggstakstperioden med ett år for alle som har en løpende tilleggstakstperiode per 1. mars 2021. Tilleggstakstperioden vil framkomme av Helsepersonellregisteret (HPR). 

    Rett til tilleggstakster for spesialister i allmennmedisin etter forskriften, inkludert vilkårene i første ledd, gjelder også for leger som har godkjenning som spesialist i allmennmedisin eller allmennpraktiserende lege etter forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits § 10. Tilleggstakster for leger med godkjenning som allmennpraktiserende lege fra før 1. mars 2017 etter samme forskrift, kan kreves fra det tidspunkt legen er innregistrert i Helsepersonellregisteret som spesialist i allmennmedisin, jf. forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger § 33. 
   

8. Fastleger og leger i spesialistutdanningens første del (LIS1) som jobber i primærhelseteam som driftes etter driftstilskuddsmodellen i forsøksordning med primærhelseteam, kan ikke kreve egenandeler eller refusjon fra trygden i medhold av denne forskriften ved behandling av egne listeinnbyggere.
   

§ 3.

Det ytes stønad etter honorartakstene:

1. Ved kontrollundersøkelser under svangerskap, ved fødsel og ved behandling for sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel, og for en undersøkelse etter fødselen.

2. Ved behandling av skade eller sykdom som går inn under folketrygdloven kapittel 13, jf. lovens § 5-25 og under lovene om krigspensjonering. For militærpersoner er det likevel et vilkår at legehjelpen ikke gis av militærlege.

3. Ved behandling av et medlem som er innsatt i fengselsvesenets anstalter, dersom legehjelpen gis ved annet personell enn det som er knyttet til fengselshelsetjenesten.

4. Ved behandling hvor pasientens tilstand er til hinder for at legen kan innkreve egenandelen, f.eks. ved alvorlige sinnslidelser, behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, akutte større skader, bevisstløshet og dødsfall. Legen må kort begrunne kravet overfor Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. I tillegg til behandlingstaksten dekkes også utgifter til bandasjemateriell, infusjonsvæsker, oksygen og medikamenter som medgår ved behandlingen etter egen spesifisert regning. Dette gjelder ikke når hjelpen gis ved tilkalt ambulanse.

5. Ved psykoterapeutisk behandling av barn og ungdom under 18 år.

6. Ved behandling av barn under 16 år.

7. Ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer (jf. forskrift 1. januar 1995 nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer).

   Norsk betegnelse	Internasjonal betegnelse
   2019-nCoV	2019-nCoV
   Alvorlig, akutt luftveissyndrom – sars	Severe Acute Respiratory Syndrome – sars
   Botulisme	Botulism
   Chlamydiainfeksjon, genital	Genital Chlamydial infection
   Difteri	Diphteria
   Flekktyfus	Typhus fever
   Gonore	Gonorrhoea
   Gulfeber	Yellow fever
   Hemoragisk feber	Hemorrhagic fever
   Hepatitt A-virusinfeksjon	Viral hepatitis A
   Hepatitt B-virusinfeksjon	Viral hepatitis B
   Hepatitt C-virusinfeksjon	Viral hepatitis C
   Hepatitt D-virusinfeksjon	Viral hepatitis D
   Hepatitt E-virusinfeksjon	Viral hepatitis E
   Hiv-infeksjon	HIV infection
   Kikhoste	Pertussis
   Kolera	Cholera
   Kopper	Smallpox
   Legionellose	Legionellosis
   Lepra	Leprosy
   Meningokokksykdom	Meningococcal disease
   Meslinger	Measles
   Middle East Respiratory Syndrome – mers	Middle East Respiratory Syndrome – mers
   Miltbrann	Anthrax
   Paratyfoidfeber	Paratyphoid fever
   Pest	Plague
   Poliomyelitt	Poliomyelitis
   Rabies	Rabies
   Rubella	Rubella
   Shigellose	Shigellosis
   Syfilis	Syphilis
   Tilbakefallsfeber	Relapsing fever
   Tuberkulose	Tuberculosis
   Tyfoidfeber	Typhoid fever
   Sykdom forårsaket av meticillin-resistente gule stafylokokker	Illness caused by methicillinresistant Staphylococcus areus
   Sykdom forårsaket av multiresistente pneumokokker	Illness caused by multi resistant Streptococcus pneumoniae
   Sykdom forårsaket av vancomycin-resistente enterokokker	Illness caused by vancomycin resistant enterococci
   Sykdom forårsaket av entero patogen E. coli (enterohemoragisk E. coli/EHEC, enteroinvasiv E. coli/EIEC, enteropatogen E. coli/EPEC, enterotoksigen E. coli/ETEC, enteroaggregativ E. coli/EAggEC)	Illness caused by enteropathogenic E. coli (enterohaemorrhagic E. coli/EHEC, enteroinvasive E. coli/EIEC, enteropathogenic E. coli/EPEC, enterotoxigenic E. coli/ETEC, enteroaggregative E. coli/EAggEC)

   Det ytes godtgjørelse etter honorartakstene dersom

   1. en pasient har grunn til å anta seg smittet med allmennfarlig smittsom sykdom og oppsøker lege for nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 5-1, eller

   2. en lege under konsultasjon får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom og etter samtykke fra pasienten setter i verk nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 3-5, eller

   3. legen har oppfordret eller pålagt pasienten å møte til konsultasjon for allmennfarlig smittsom sykdom for å foreta undersøkelse som ledd i smitteoppsporing etter smittevernloven § 3-6, eller

   4. det er behov for behandling eller kontroll for allmennfarlig smittsom sykdom.

      Det ytes ikke stønad til dekning av utgifter til undersøkelser etter denne bestemmelsen uten at pasienten har grunn til å anta seg smittet eller legen får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom.

      Legen skal i pasientens journal begrunne at et eller flere av vilkårene for stønad etter honorartakstene er oppfylt.

      Det ytes stønad etter denne bestemmelse til den som oppholder seg i Norge, selv om vedkommende ikke er medlem i folketrygden.

8. Ved første legeundersøkelse for personer som søker akutt hjelp etter å ha vært utsatt for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep. Egenandelsfritaket gjelder uavhengig av om hjelpen søkes ved et overgrepsmottak, ved vanlig legevakt eller hos fastlege.

9. Ved veiledning om, innsetting eller fjerning av langtidsvirkende prevensjon til kvinner i fertil alder som får behandling i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

§ 4

Ved krav om stønad til legehjelp skal medlemmet legge fram spesifisert og kvittert regning fra legen senest førstkommende måned etter behandlingsdagen. Regningen må i tillegg til kontaktform, diagnose, tariffnummer, dato og klokkeslett for de utførte legebehandlingene, inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre stønadskravet.

Legen plikter å utstede regning som nevnt på blankett fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.

§ 5

Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer skal revidere og kontrollere legeregning som medlemmet har levert, og utbetale stønaden til medlemmet snarest mulig, og senest en måned etter at regningen er mottatt.

Stønaden kan ikke innkasseres gjennom legen, ved transport eller ved fullmakt på annen måte.

Hvis et medlem overfor legen har erklært seg ute av stand til å betale den delen av honoraret som stønaden vil utgjøre, kan etaten etter å ha undersøkt forholdet, utbetale stønaden direkte til legen.

§ 6

(Opphevd)

§ 7

Når et medlem blir erklært arbeidsufør plikter legen å sende blanketten «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom» del A direkte til arbeids- og velferdsetaten samme dag som legesøkningen har funnet sted. Del B, C og D av blanketten leveres til medlemmet.

Legen skal på blanketten dokumentere at medlemmet er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som skyldes sykdom eller skade. Dersom medlemmet ikke er i arbeidsrelatert aktivitet, og dette skyldes medisinske grunner som klart er til hinder for slik aktivitet, skal legen senest når arbeidsuførheten har vart i 8 uker utstede del II av «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom».

«Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom» utstedes på blankett fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet og skal være fullstendig utfylt i samsvar med direktoratets retningslinjer. Legen skal bygge utstedelse av blanketten på en personlig undersøkelse av pasienten. Dokumentasjon av arbeidsuførhet bør som hovedregel ikke gis for et lengre tidsrom enn 14 dager om gangen.

§ 8

Hvis medlemmet ikke kan møte fram på behandlingsstedet på grunn av sin helsetilstand, dekker kommunen reiseutgiftene for allmennpraktiserende lege etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 11-1 fjerde ledd. Det regionale helseforetaket dekker reiseutgiftene for privatpraktiserende legespesialist etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a første ledd nr. 6.

Folketrygden yter reisetillegg, som utbetales direkte til legen mot innsending av spesifisert regning, jf. § 4.